entluxu
← BloggLyd

Mikrofonene vi bruker i øvelsene, og hvorfor vi velger dem

En titt på verktøyene i lydopplæringen: hvilke mikrofoner som står klare i studioet, hva de passer til, og hvordan vi lar deltakerne prøve dem på programledere og gjester.

Henrik Solvang · · 5 min lesetid

Utstyret du møter første dag

Når du kommer inn i lydrommet vårt, står det ikke et dyrt, uoversiktlig oppsett og venter. Vi har valgt en liten, gjennomtenkt samling: noen mikrofoner til bruk på bordet, noen små mikrofoner som festes i klærne, og en håndholdt mikrofon for gjester som står eller beveger seg. Hver av dem har en tydelig jobb, og det gjør det lettere å lære forskjellen mellom dem.

Som instruktør i kamera er jeg ikke den som står bak lydbordet, men jeg ser hver uke hvor mye et bilde taper når lyden svikter. Derfor sitter jeg ofte med når Ola Berg viser nybegynnere hvordan de ulike mikrofonene skal brukes. Poenget er at du lærer å velge utstyr ut fra situasjonen, ikke ut fra hva som ser mest imponerende ut.

Vi starter alltid med å la deg høre selv. Du setter på hodetelefoner, snakker inn i tre ulike mikrofoner etter hverandre og merker hvordan stemmen din skifter karakter. Det sitter bedre enn en forklaring på tavla.

  • Mikrofoner for bruk på bordet
  • Små mikrofoner som festes i klærne
  • Håndholdt mikrofon for gjester i bevegelse

Små mikrofoner på kroppen: nær og diskret

Den lille mikrofonen som klemmes fast på jakkeslaget er arbeidshesten i nyhetsstudio. Den sitter nær munnen, fanger stemmen jevnt og lar programlederen bruke hendene fritt. Vi øver på plassering: omtrent en håndsbredde under haken, vekk fra smykker og stoff som kan gni.

Vanlige feil dukker opp raskt i øvelsene. Skjorter som rasler, mikrofoner som peker feil vei og kabler som henger løst gir støy som er vanskelig å fjerne etterpå. Vi lar deg lage disse feilene med vilje første gang, slik at du kjenner lyden igjen og vet hva du skal lete etter under en reell sending.

Du lærer også å snakke med den som skal bære mikrofonen. Det er et håndverk i seg selv å feste utstyr på en nervøs gjest uten å gjøre vedkommende enda mer anspent. Et rolig tonefall og en kort forklaring på hva du gjør hjelper mer enn du tror.

Mikrofon på bordet eller i hånden

Til samtaler ved et bord bruker vi mikrofoner som står på stativ eller henger på en arm. De gir en litt rundere, varmere lyd, og de passer når flere sitter sammen og skal snakke i munnen på hverandre. Vi viser hvordan avstanden endrer lyden, og hvorfor en gjest som lener seg bakover plutselig blir svak.

Den håndholdte mikrofonen brukes når gjesten står, går eller skal ut til publikum. Her handler øvelsen om teknikk hos den som snakker: hold mikrofonen stabilt, ikke dra den bort midt i en setning, og unngå å dekke for den med hånden. Deltakerne bytter på å spille programleder og gjest, og får umiddelbar tilbakemelding i øretelefonene.

Felles for begge er at du må kunne forklare valget ditt. Hvorfor bordmikrofon her og ikke håndholdt der? Det spørsmålet stiller vi gjerne, fordi svaret viser om du har forstått situasjonen og ikke bare husket en regel.

Lydbordet: der valgene blir til balanse

Mikrofonene er bare første ledd. Lydsignalet går videre til et miksebord, og der lærer du å sette nivåer slik at programlederen og gjesten ligger jevnt, uten at noe klipper eller drukner. Vi begynner med én kanal, legger så til en til, og først når det sitter, kommer flere stemmer og eventuell musikk.

Du får se hvordan tonekontroll kan fjerne buldrende bass eller gjøre en matt stemme klarere, men vi er forsiktige med å overdrive. En god miks hører man sjelden. Den bare fungerer. Det er et poeng vi gjentar, fordi nybegynnere ofte skrur for mye i begeistringen over alle knappene.

Underveis bruker vi hodetelefoner og høyttalere vekselvis. Det som låter bra i det ene, kan avsløre feil i det andre. Å høre på begge deler blir en vane vi vil at du tar med deg ut i arbeidslivet.

  • Start med én kanal og bygg videre
  • Hold nivåene jevne, uten klipping
  • Kontroller miksen både på hodetelefoner og høyttalere

Sjekk før sending: rutinen som redder deg

Vi bruker en fast liste før hver øvelse. Er batteriene i de trådløse senderne fulle? Er kablene hele og festet? Svarer hver mikrofon når noen snakker i den? En kort lydprøve med programlederen på plass tar et minutt og sparer deg for panikk når kamera først går.

Den samme tankegangen gjelder i en hel produksjon. Lyd er ofte det som blir glemt til siste øyeblikk, og så er det det første publikum merker når det går galt. Derfor lar vi deltakerne ta ansvar for lydsjekken som en egen rolle, med et tydelig signal tilbake til regirommet når alt er klart.

Du får ikke bare vite at rutinen finnes. Du gjør den, igjen og igjen, til den sitter i fingrene. Det er slik vi tenker praksis først, og det er grunnen til at øvelsene ligger tett på virkelige situasjoner.

Lydopplæringen hos oss bygger på få, velkjente verktøy som du får bruke mye. Du lærer å høre forskjell, velge riktig mikrofon til riktig person og kontrollere miksen før noe sendes. Det er ikke mer mystisk enn det, og det er nettopp derfor nybegynnere ofte opplever at lyd blir overraskende lett å mestre med litt øving.

Om forfatteren

Henrik Solvang

Instruktør kamera

Har jobbet med nyhetssendinger i over femten år og underviser i kamera og bildeutsnitt.