Sjekkliste for lyssetting før du bestemmer deg for studiooppsettet

Start med rommet, ikke med lampene

Jeg møter ofte folk som begynner med å lete etter lamper. Det er feil ende å starte i. Før du bestemmer noe om lys må du vite hva slags rom du har: takhøyde, veggfarger, vinduer og hvor mye plass det er mellom programleder og bakvegg. Et lavt tak setter en grense for hvor høyt du kan henge nøkkellyset, og lyse vegger kaster tilbake lys du ikke har regnet med.

Gå gjennom rommet en gang med lysene slukket og en gang med dem på. Se etter vinduer som gir dagslys som skifter utover dagen, og etter overflater som blinker eller speiler. I et nyhetsstudio skal lyset kunne gjentas likt fra dag til dag, og det gjelder også i mørketiden her nord, når dagslyset forsvinner tidlig.

• Mål takhøyde og avstand til bakvegg
• Merk vinduer og andre kilder til dagslys
• Legg merke til blanke eller lyse flater
• Avklar hvor kameraene skal stå

Hudtoner kommer før alt annet

Når jeg underviser i lyssetting, ber jeg alltid kursdeltakerne se på ansiktet først. Hudtonen forteller raskt om oppsettet fungerer. Hvis ansiktet ser grått, gulaktig eller flatt ut på monitoren, hjelper det lite at bakgrunnen er pen. Programlederne og gjestene har ulik hud, og oppsettet må tåle begge deler uten at du må bygge om mellom hver sending.

Sjekk derfor lyset med minst to personer med ulik hudtone foran kameraet. Se på monitor, ikke bare med øynene i rommet, for kameraet tolker lys annerledes enn du gjør. Be gjerne noen stå i programlederens posisjon mens du justerer, slik at du slipper å stille inn mens sendingen nærmer seg.

• Test med to personer med ulik hudtone
• Vurder alltid på monitor, ikke i rommet
• Se etter skinn i panne og kinn

Kontrast: hvor mye er nok

Kontrast handler om forskjellen mellom lyse og mørke partier i bildet. For lite gir et flatt og kjedelig bilde, for mye gir harde skygger under øyne og nese. I nyhetsstudio ønsker vi vanligvis et mykt, jevnt bilde der ansiktet står tydelig fram fra bakgrunnen, mens scene og show tåler mer dramatikk.

Spør deg selv hva studioet skal brukes til. Hvis samme rom skal rigges både for en rolig nyhetssending og et direktesendt show, må du bestemme om du vil ha to faste oppsett eller ett som kompromisser. Det valget påvirker både antall lamper og hvor mye tid du bruker på omrigging.

• Fyll lys eller refleks mykner skygger
• Bakgrunnslys skiller person fra vegg
• Skriv ned innstillingene for hvert oppsett

Praktiske spørsmål om utstyr og strøm

Når lysplanen er klar, må den møte virkeligheten. Hvor mange lamper tåler kursene i rommet? Er det nok kurser, og hvor går kablene uten å bli snublefeller for kameraoperatøren som kjører i bevegelse? Lamper blir varme, og i et lite studio kjenner du det raskt, både på temperaturen og på folkene som står under dem.

Tenk også på hvor lett lampene lar seg flytte og justere. Et oppsett som bare du forstår, blir et problem den dagen noen andre skal rigge. Velg løsninger som en annen kan gjenskape ut fra en enkel skisse, og som kan strammes opp raskt når en sending nærmer seg.

• Tell kurser og regn ut belastningen
• Planlegg kabelvei utenfor kamerabanen
• Tenk på varme og ventilasjon
• Lag en enkel skisse av oppsettet

Hva skal du øve på først

Mange vil hoppe rett til avanserte effekter. Min erfaring er at det er tryggere å lære grunnoppsettet godt først: nøkkellys, fyll og bakgrunnslys, i et fast mønster du kan gjenta uten å tenke. Når det sitter, blir det lettere å avvike bevisst, for du vet hva du avviker fra.

Sett av tid til å gjøre feil under veiledning. Flytt lampen for langt til siden og se hva som skjer med ansiktet. Skru for høyt og se pannen skinne. Slike små øvelser bygger øyet raskere enn å lese om det, og det er nettopp slik vi legger opp lysmodulen vår, med praksis i hver økt.

Det er ikke nødvendig å ha egen erfaring på forhånd. Nybegynnere klarer seg fint, så lenge de tør å prøve og justere flere ganger.

• Lær nøkkel, fyll og bakgrunn i fast rekkefølge
• Gjør bevisste feil for å se effekten
• Gjenta oppsettet til det sitter

Før du bestemmer deg

Når du har gått gjennom rommet, hudtonene, kontrasten og utstyret, står du igjen med et ganske klart bilde. Spør deg selv om du kan beskrive oppsettet slik at en annen kan rigge det, om det fungerer for flere typer ansikter, og om det tåler at dagslyset forandrer seg.

Hvis svaret er ja på alle tre, har du et godt utgangspunkt. Hvis ikke, vet du i hvert fall hvor du bør bruke mer tid. Det er mye bedre å oppdage det nå enn midt i en direktesending, når alle venter og klokka går.